Historikk

Gamle Aker Kirke

Gamle Aker Kirke

SCHULTZEHAUGEN, Maridalsveien 33, var opprinnelig en gård på vestsiden av Akerselven nedenfor Gamle Aker Kirke. Den eldste del av denne kirken er bygget av Olav den Hellige og tilbygget utført under Harald Hardråde. I 1186 ble kirken og dens tillagte gods lagt under Nonneseter kloster. Schultzehaugen var en del av dette gods og gikk under navnet Haugen.

Schultzehaugen

Schultzehaugen

 

I 1520 ble den forpaktet av bergmester Bartholomæus Pantgartner. Han var driftsjef i sølvgruven i fjellet under Gamle Aker Kirke. Etter reformasjonen ble gården disponert av kongens sagmester. I 1668 ble den solgt til Nils Toller d.y. Gården ble senere delt i to, og oppkalt etter Jens Schultz (fra Rostock) som kjøpte gården i 1767. Ved Schultzehaugen ble det drevet tre teglverk: Øvreverket, Mellomverket og Nedreverket. Dessuten Barkestampe, hvor furubark ble behandlet kjemisk/mekanisk og produktet ble benyttet til garving; preparering av hud til lær.

Fra Beierbroen

Fra Beierbroen

 

Jens Schultz drev også en finersag. På et foto fra 1860 årene ser vi finersagen til venstre, til høyre på bildet er Christiania Seilduksfabrikk. Finersagen er senere revet og Seilduksfabrikken er nå Kunsthøyskolen.

 

ovre foss

 

 

 

 

I bakgrunnen på fotoet er det et plankegjerde på demningen. Demningen er der fremdeles, men gjerdet er borte. Demningen med det beskyttende gjerdet var gangveien over elven helt til 1962 da Aamodtbruen gjorde gangveien overflødig. Aamodt bru ble bygget i perioden 1851-1855 og var opprinnelig oppført i Åmodt i Modum. På grunn av dårlig vedlikehold ble broen demontert i 1952 og gitt til Oslo Kommune/Teknisk Museum.

Hjem for arbeidsløse

Hjem for arbeidsløse

 

Indremisjon (byttet senere navn til Oslo Indremisjon og senere igjen til Kirkens Bymisjon) står som eier fra 1896. Navnet var nå Kristiania Hjem for Arbeidsløse. Opptil 100 mann fikk arbeide hver dag med å hugge ved. Vedlagrene var store og dekket en god del av byens behov. Vedhuggeriet var i drift frem til midten av 1950 åra, da det måtte vike for Sosialbygget  (det som nå er Maridalsveien 33 L og M)

 

Kirkens Bymisjon Hauchs gate/Maridalsveien

Kirkens Bymisjon Hauchs gate/Maridalsveien

På foto fra ca 1900 er de arbeidsløse i gang med vedarbeide. På fotoet til høyre finner man nåværende hus, ved flaggstanga og hjørnegården mot Hauchs gate. Tårnet på bygningen ble revet ca. 1970 på grunn av råte og generelt forfall.

Arbeidere på Haugen

Arbeidere på Haugen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jenny Haugen

Jenny Haugen med beboer utenfor aldershjemmet

Jenny Haugen med beboer utenfor aldershjemmet

Historien om driften av Indremisjonens eiendom kan best beskrives ved Ã¥ vise til livet til Jenny Haugen fra Larvik. Hun kom til Oslo i 1931 for Ã¥ arbeide for Oslo Indremisjons gatetjeneste. Der arbeidet hun blant gatejenter og uteliggere.  Etter 13 Ã¥r i «gatas tjeneste» startet hun pÃ¥ aldershjemmet pÃ¥ Schultzehaugen Et litt annerledes aldershjem hvor byens uteliggere fikk bo. Jenny behandlet beboerne med raushet og respekt. Alle beboerne ble titulert med etternavn. Vask og et varmt bad var obligatorisk. Her gikk disiplin og menneskelig omtanke hÃ¥nd i hÃ¥nd.

Helt til sosialbygget stod ferdig i 1958, bestod aldershjemmet av den opprinnelige bebyggelse, nÃ¥værende bygg B, C og D og et bygg ut mot Hauchs gate som senere er revet. Først i 1954 fikk disse bygningene vannklosett. Belegget var pÃ¥ 65 menn. Hun skriver: «Det er vel vanskelig Ã¥ forestille seg et gamlehjem med 65 beboere, hvor vi ikke hadde annet enn utedoer?» Om forholdene under krigen skriver hun om vanskelighetene med Ã¥ rasjonere maten for til dels syke mennesker: «Vi hadde sÃ¥ lite mat at karene sultet, og bestyrerinnen og jeg, vi lÃ¥ste oss inn pÃ¥ vaktrommet og grÃ¥t.» Hun forteller at svært ofte var hun den eneste fra menigheten i kapellet da en av mennene døde. Jenny Haugen ble tildelt Kong Olav Vs fortjenestemedalje og Oslo bys fremste hederstegn; St. Halvardsmedaljen Jenny Haugen fortalte sin historie til Sverre Inge Apenes. I 1982 kom boka «En kvinnes kjærlighet» – blant gatepiker og uteliggere. Luther forlag 1982

Venner på hjemmet

Venner på hjemmet

Aldershjemmet

Aldershjemmet

 

 

 

 

 

 

 

Da borgermester Carl Jeppesen Ã¥pnet den nye Sannerbrua i 1917 sa han: «Elven er blitt en heslig rynke i byens ansikt, mens den burde være et smilebÃ¥nd. Da er det en glede Ã¥ vite at vi har fÃ¥tt smilebÃ¥ndet tilbake!

 

Sannerbrua 1917

Sannerbrua 1917

Vil du lese mer om Schultzehaugen?

Schultzehaugen Vel anbefaler:

Les Jenny Haugens bok: En kvinnes kjærlighet

Industrimuseum skriver om Schultzehaugen

Flere bilder fra Oslo bilder